En 29 år gammel mann som døde på jobben i landets største mediehus i 1969 var det aller første kjente tilfellet av karoshi. Da økonomien boomet på 80-tallet været man at å bokstavelig talt jobbe seg i hjel var i ferd med å bli et samfunnsfenomen, da stadig flere arbeidstakere i sin beste alder stupte på jobb, uten noen som helst tegn til helsesvekkelse på forhånd. Allerede fra 1987 startet det japanske arbeidsministeriet å publisere karoshi-statistikk, som i hovedsak dreier seg om hjerteinfarkter og slag.
Ifølge denne offisielle statistikken døde i fjor 147 av karoshi. Første kvartal 2007 ble 208 alvorlig syke, en økning på over 7 prosent fra året før. I tillegg hevdet 819 arbeidere at de var blitt psykisk syke av for mye arbeid, men bare 205 av disse oppnådde erstatning.
I tillegg regner man med at minst 5 000 av de omtrent 30 000 som begår selvmord i Japan hvert år er rammet av depresjon som skyldes overarbeiding. 
Etterlatte etter ofre for karoshi har krav på erstatning fra myndighetene og bedriften der avdøde jobbet. Derfor avslås svært mange søknader, og mange saker ender i retten. Fagbevegelsen har ofte hjulpet etterlatte med advokater, i tillegg til krav om reform i bedriftene og i arbeidslivet for å få en slutt på karoshi.

Mer om karoshi finner du hos LO Aktuelt.